G – grunnbeløp (Oppdatert for2024) | Betal.app - Din guide til digitale betalinger (2024)

Hva er grunnbeløpet?

Grunnbeløpet er et begrep som brukes i norsk trygde- og pensjonssystem og refererer til et fastsatt beløp som brukes som beregningsgrunnlag for ulike ytelser og avgifter i Norge. Nye grunnbeløpet (G) for 2024 øker med 5 408 kr til 124 028 kroner.

Grunnbeløpet er et begrep som ofte dukker opp i nyhetene og politiske diskusjoner i Norge, men mange er usikre på hva det faktisk betyr. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på grunnbeløpet i Norge, hva det er, hvordan det fungerer, og hva det betyr for deg som borger.

Hva er 124 028 kroner? Hvor ofte hører du ikke «Du må ha tjent 1,5 G for å få dagpenger» eller «Du arver minimum 4 G». G står for grunnbeløp. Det er et fastsatt beløp som gjenbrukes i mange situasjoner for å gi en rettvis sum penger i forhold til pengenes verdi. Eksempelvis ved beregninger av verdier av arv, uføre, pensjon, trygdeoppgjøret og lignende.

Ett G, ett grunnbeløp, endres hvert år basert på inflasjonen, pengenes verdi. Dette for å forsikre seg om at beløpet følger utviklingen i samfunnet. Eksempelvis BSU følger ikke G, hvilket gjør at sparingen ikke er tilstrekkelig for dagens boligmarked.

Hva er grunnbeløp?

Grunnbeløpet er en fastsatt sum som brukes som referanse for ulike offentlige ordninger i Norge. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget hvert år og er en viktig faktor i mange trygde- og pensjonsordninger.

I følge siste oppdatering er grunnbeløpet for 2024 på 124 028 kr fra 1. mai 2024. Mange offentlige ytelser, som uføretrygd, alderspensjon og sykepenger, beregnes på bakgrunn av grunnbeløpet. Det er viktig å holde seg oppdatert på endringer for å sikre at man mottar riktig beløp i ytelser.

Grunnbeløpet blir justert hvert år for å følge prisveksten i samfunnet. Dette er for å sikre at beløpet fortsatt representerer en relevant sum i dagens økonomi.

Grunnbeløpet spiller en viktig rolle i ulike trygde- og pensjonsordninger. For eksempel brukes grunnbeløpet til å beregne hvor mye du kan få i arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger. Det brukes også til å beregne hvor mye du kan få i alders- og uførepensjon fra folketrygden.

Det er viktig å merke seg at grunnbeløpet kan variere i ulike ordninger. Dette betyr at grunnbeløpet som brukes til å beregne en pensjon kan være forskjellig fra grunnbeløpet som brukes til å beregne arbeidsavklaringspenger. Det er derfor viktig å sjekke hvilket grunnbeløp som gjelder for den spesifikke ordningen du er interessert i.

Samlet sett er grunnbeløpet en viktig faktor i mange offentlige ordninger i Norge. Det brukes til å beregne både ytelser og skatt, og er derfor relevant for alle som bor og arbeider i Norge. I neste del av dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan grunnbeløpet fungerer i ulike offentlige ordninger.

Regulering av satser per 1. mai 2024

Minste pensjonsnivå

• Lav sats: 192 984 kroner (ektefellen har pensjon), økning på 5 183 kroner.
• Ordinær sats: 223 358 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2G), økning på 5 999 kroner.
• Høy sats: 235 039 kroner (ektefellen har inntekt under 2G), økning på 6 313 kroner.
• Særskilt sats: 264 134 kroner (enslig pensjonist), økning på 7 094 kroner.
• Særskilt sats for ektepar: 365 847 kroner (forsørger ektefelle over 60 år og oppfyller kravene for ektefelletillegg), økning på 9 286 kroner.

Garantipensjon

• Ordinær sats: 216 226 kroner (ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, offentlig avtalefestet pensjon, eller årlig inntekt over 2G), økning på 5 808 kroner.
• Høy sats: 233 746 kroner (enslig eller gift/samboende med en som ikke mottar ytelser nevnt under ordinær sats), økning på 6 278 kroner.

Uføretrygd

• Ordinær sats: 282 784 kroner (2,28G, lever med ektefelle eller samboer), økning på 12 330 kroner.
• Ordinær sats for ung ufør: 329 914 kroner (2,66G, lever med ektefelle eller samboer), økning på 14 385 kroner.
• Høy sats: 307 590 kroner (2,48G, enslig uføretrygdet), økning på 13 412 kroner.
• Høy sats for ung ufør: 360 921 kroner (2,91G, enslig uføretrygdet), økning på 15 737 kroner.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

• Minstesats AAP (25 år eller eldre): 248 056 kroner (2G), økning på 10 816 kroner.
• Minstesats AAP (under 25 år): 165 371 kroner (2/3 av 2G), økning på 7 211 kroner.

Hvordan fungerer grunnbeløp?

Som nevnt i forrige del av dette blogginnlegget, spiller grunnbeløpet en viktig rolle i ulike offentlige ordninger i Norge. Men hvordan fungerer det egentlig?

Grunnbeløpet brukes som en referanseverdi for å beregne ulike ytelser og skatter. For eksempel brukes grunnbeløpet til å beregne hvor mye du kan få i ulike trygde- og pensjonsordninger fra Folketrygden. Det kan også brukes til å beregne hvor mye du må betale i skatt på enkelte inntekter.

La oss se nærmere på noen eksempler på hvordan grunnbeløpet fungerer i ulike ordninger:

1. Arbeidsavklaringspenger: Når du mister jobben på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til å få arbeidsavklaringspenger fra NAV. Beløpet du kan få i arbeidsavklaringspenger avhenger av din tidligere inntekt, men også av grunnbeløpet. Per 2024 kan du få inntil 3 ganger grunnbeløpet i arbeidsavklaringspenger per år.
2. Sykepenger: Hvis du blir syk og ikke kan jobbe, kan du ha rett til sykepenger fra NAV. Beløpet du kan få i sykepenger avhenger av din tidligere inntekt, men også av grunnbeløpet. Per 2024 kan du få inntil 6 ganger grunnbeløpet i sykepenger per år.
3. Pensjon: Grunnbeløpet brukes også til å beregne hvor mye du kan få i pensjon fra Folketrygden. Per 2024 utgjør hver års pensjonsopptjening 0,0233 ganger grunnbeløpet. Dette betyr at hvis du har tjent opp pensjon i 40 år, vil pensjonen din utgjøre 40 x 0,0233 x grunnbeløpet.
4. Skatt: Grunnbeløpet brukes også som en referanseverdi for å beregne enkelte skatter.

Som du kan se, spiller grunnbeløpet en viktig rolle i mange offentlige ordninger i Norge. Det brukes til å beregne både ytelser og skatter, og kan derfor ha stor betydning for din økonomi.

Hva betyr grunnbeløp for deg?

Selv om grunnbeløpet kan virke som en abstrakt størrelse for mange, kan det faktisk ha en betydelig innvirkning på økonomien din, spesielt hvis du er avhengig av offentlige ytelser eller betaler skatt.

For det første kan grunnbeløpet påvirke hvor mye du kan få i ulike trygde- og pensjonsordninger fra Folketrygden. Hvis du har hatt høy inntekt tidligere, kan du få lavere utbetalinger fra Folketrygden hvis grunnbeløpet øker. For eksempel, hvis grunnbeløpet øker med 10% og din pensjonsutbetaling er basert på 50% av grunnbeløpet, vil din pensjonsutbetaling reduseres med 5%.

På samme måte kan grunnbeløpet påvirke hvor mye skatt du må betale på visse inntekter og formue. Hvis grunnbeløpet øker, kan også skattepliktig inntekt øke og du kan ende opp med å betale mer i skatt. På den annen side kan en reduksjon i grunnbeløpet bety mindre skatt for deg.

Det er også viktig å merke seg at grunnbeløpet justeres hvert år for å reflektere endringer i lønnsnivået i samfunnet. Hvis lønnsnivået stiger, vil grunnbeløpet også øke for å sikre at trygde- og pensjonsutbetalingene følger med. Dette betyr også at din skattepliktige inntekt kan øke, og du kan måtte betale mer i skatt.

Til slu*tt kan grunnbeløpet også ha betydning for arbeidsgivere, spesielt hvis de tilbyr pensjonsordninger til sine ansatte. Hvis grunnbeløpet øker, kan det også øke arbeidsgivernes forpliktelser til å betale inn mer i pensjonsordningene sine.

Alt i alt viser dette hvor viktig grunnbeløpet er for å beregne ulike ytelser og skatter i Norge. Det kan påvirke økonomien din på flere måter, og det er viktig å være oppmerksom på endringer i grunnbeløpet og hvordan det kan påvirke deg personlig.

Konklusjon

Grunnbeløpet spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, og det er viktig å forstå hva det betyr og hvordan det fungerer. Som vi har sett i dette blogginnlegget, påvirker grunnbeløpet alt fra trygd- og pensjonsordninger til skatten din. Ved å forstå grunnbeløpet kan du ta bedre beslu*tninger for din økonomi og dra nytte av ulike offentlige ordninger.

FAQ

Historikk over grunnbeløp

Historik over 6 G

6 G, 6 grunnbeløp, motsvarer 711 720 kroner i år 2023. Dette er maksimal inntekt som brukes for beregningen til å gi dagpenger og sykepenger. Det er også denne summen som er grensen for når stønad til barnetilsyn gis.

API for grunnbeløp

NAV har per idag et API som gir informasjon om grunnbeløpet.

Her gis aktuell informasjon:
https://g.nav.no/api/v1/grunnbeloep

{"dato": "2022-05-01","grunnbeloep": 111477,"grunnbeloepPerMaaned": 9290,"gjennomsnittPerAar": 109784,"omregningsfaktor": 1.047726,"virkningstidspunktForMinsteinntekt": "2022-05-23"}

Dokumentasjon finnes her: https://g.nav.no/api/v1/swagger_doc

{"info": {"title": "Grunnbeløp","description": "Grunnbeløp API","version": "1.0.0"},"swagger": "2.0","produces": ["text/plain; charset=utf-8", "application/json"],"host": "g.nav.no","tags": [{"name": "grunnbeløp","description": "Operations about grunnbeløps"}, {"name": "grunnbeloep","description": "Operations about grunnbeloeps"}, {"name": "historikk","description": "Operations about historikks"}],"paths": {"/api/v1/grunnbeløp": {"get": {"summary": "Returnerer dagens grunnbeløp","description": "Man kan også søke opp andre grunnbeløp ved å spesifisere ?dato=\u003cISO 8601\u003e","produces": ["application/json"],"parameters": [{"in": "query","name": "dato","type": "string","format": "date","required": false}],"responses": {"200": {"description": "Returnerer dagens grunnbeløp"}},"tags": ["grunnbeløp"],"operationId": "getApiV1Grunnbeløp"}},"/api/v1/grunnbeloep": {"get": {"summary": "Returnerer dagens grunnbeløp","description": "Man kan også søke opp andre grunnbeløp ved å spesifisere ?dato=\u003cISO 8601\u003e","produces": ["application/json"],"parameters": [{"in": "query","name": "dato","type": "string","format": "date","required": false}],"responses": {"200": {"description": "Returnerer dagens grunnbeløp"}},"tags": ["grunnbeloep"],"operationId": "getApiV1Grunnbeloep"}},"/api/v1/historikk": {"get": {"summary": "Historikk over grunnbeløp","description": "Man kan få historikk fra en spesifikk dato ved å spesifisere ?fra=\u003cISO 8601\u003e","produces": ["application/json"],"parameters": [{"in": "query","name": "fra","type": "string","format": "date","required": false}],"responses": {"200": {"description": "Historikk over grunnbeløp"}},"tags": ["historikk"],"operationId": "getApiV1Historikk"}}}}

3 grunner hvorfor grunnbeløp er relevant for uføretrygd

Mange av de utbetalinger som velferdssystemet tilbyr beregnes ved å bruke grunnbeløpet, g. Uansett hvis uføregraden er 100% eller kun gradert uføre så brukes grunnbeløpet på ulike måter for å beregne eksempelvis hvor mye penger som utbetales, eller hvor mye penger den uføre kan tjene.

For å ha rett til uføretrygd finnes det visse spesielle krav. Bl.a.

• Personen må være mellom 18 og 67 år
• Personen må ha vært en del av folketrygda de siste 5 årene før personen ble uføre
• Minst 50% nedsatt inntektsevne

Hvor mange G er maksytelse for uføretrygda?

Her kommer siden grunnbeløpet inn i beregningen. 100% uføregrad gir 66% av tidligere lønn inntil 6G, hvilket per dags dato gir et maksimalt beløp på 66% av 744 168 kroner. Lønnsgrunnlaget som brukes er de tre best betalte av de fem siste årene.

Hvor mange G er minstetyelse for uføretrygda?

Det finnes en minsteytelse som baserer seg på 2,48 grunnbeløp (307 589,44 kroner) hvis personen det gjelder er enslig. Dette tilsvarer i omlag en tidligere årslønn på 400 000 kroner. Hvis personen er gift/samboer gjelder i stedet beløpet 2,33 (288 985,24 kroner).

Ung ufør har egne satser. 2,91 g (360 921,48 kroner) hvis du er enslig og 2,66 g (329 914,48 kroner) hvis du er samboer.

Oversikt over uføretrygd (2022)

Hvor mye er ulike grunnbeløp?

Tabellen neden viser en oversikt over grunnbeløp i 2024

Tabellen neden viser en oversikt over grunnbeløp i 2023

Tabellen neden viser en oversikt over grunnbeløp i 2022

Pensjon og grunnbeløp

Grunnbeløpet benyttes til å beregne hvor mye pensjon en arbeidstager opptjener per år. For eksempel kan en pensjonsavtale se ut som følgende:

3% av lønn mellom kr 0 (0G) og kr 1276788 (12G)
5% i tillegg av lønn mellom kr 755433 (7,1G) og kr 1276788 (12G)

Pensjonsavtalen må være lik for alle ansatte i en bedrift. Minimumsbeløpet er 2% og maksbeløpet er 7% av lønn mellom 0 G og 12 G. Mellom 7,1 G og 12 G er det mulighet for å spare opptil 18,1%

En lønn på 550 000 kroner gir 550 000 * 0,03 = 16 500 kroner.
En lønn på 1 025 000 kroner gir 1 025 000 * 0,03 + (1 025 000-791 487) * 0,05 = 42 425,65 kroner.
Samme lønn men med min og maks pensjonssparing.
Maks: 1 000 000 * 0,07 + (1 000 000 – 791 487) * 0,181 = 107 740 kroner.
Min: 1 000 000 * 0,02 = 20 000 kroner.
Det skiller hele 87 740 kroner, per år!

Endring av pensjon fra første krone

I 2022 ble loven endret og arbeidsgivere må nå spare til pensjon fra første krone. Tidligare var det ikke krav om å pensjonsspare på det første grunnbeløpet.

Følgende eksempel en bedrift som i 2022 ger;

• 3% av lønn mellom kr 0 (0G) og kr 1337724 (12G)
• 5% i tillegg av lønn mellom kr 791487 (7,1G) og kr 1337724 (12G)